Gjenskaffelsesverdien av vannforsynings- og avløpsanleggene i Norge, samt annen infrastruktur er vist under (ifølge data fra RIF):
- Totalt for VA-sektoren = ca. 1300 mrd kr.
(Herav VA-nettet = ca.1170 mrd. kr) - Alle veier = ca. 1600 milliarder kr
- Jernbane =ca. 500 millarder kr
- Lufthavner = 100 milliarder kr
- El-kraft m. dammer og strømnett = 800 mrd kr
Informasjon fra SSBs KOSTRA-database er vist i det følgende:
Det kommunale drikkevannsnett består i hovedsak av ca. 36 % PVC, ca. 23 % PE, ca. 5 % asbestsement og ca. 32 % jern/stål og 4 % andre materialer.
Det kommunale vannledningsnettet utgjør totalt ca. 47 600 kilometer. (Jordens omkrets ved ekvator er 40 000 km). Halvparten av det kommunale ledningsnettet ble lagt i perioden1971-2000. Nesten 17 prosent er lagt i perioden 2001-2011. 4 prosent av ledningsnettet er lagt før 1940, mens 24 prosent er lagt før 1970.
Det er store forskjeller i alder og kvaliteten på ledningsnettet mellom kommunene.
Figuren under viser alder og fornyelsestakt (% per år) på drikkevannsnettet etter fylke i 2016.
Det er ca. 10 m hovedledning i vannettet pr. person (Private stikkledninger kommer i tillegg).
Det er ca. 1600 vannverk i Norge som sørger for vannforsyning til 90 % av befolkningen, mens de øvrige 10 % har egen brønn eller mindre fellesanlegg.
Av disse 1600 vannverkene er ca. 1100 kommunale eller interkommunale, ca. 400 er mindre samvirkevannverk eid av brukerne og ca. 100 er hyttevannverk.
90 % av vannforsyningen kommer fra overflatevannkilder, som innsjøer, tjern og elver, mens 10 % kommer fra grunnvannskilder.
41 % av vannproduksjonen fra kommunale vannverk går til husholdningene, 2 % går til fritidsboliger, 25 % går til næringsliv, mens 32 % går tapt som lekkasjer på ledningsnettet.
Vannforbruket per person er splittet opp på ulike bruksområder i tabellen under.
Vannforbruk i norske husholdning
SSB tall viser at 4,4 millioner av landets innbyggere var tilknyttet de omtrent 1 100 kommunale vannverkene i 2016. Dette omfatter ikke vannverk som bare forsyner skoler og barnehager. 84 prosent av landets befolkning er dermed tilknyttet de kommunale vannverkene. Dersom man fordeler kommunalt tilknyttede innbyggere utover ledningsnettet, får man en tilknyttingstetthet på om lag 93 personer per kilometer vannledning, ifølge SSB. Tar man også med private vannverk, blir det i overkant av 4,6 millioner innbyggere fordelt på omkring 1 950 vannverk av alle slag. Av innbyggerne som var tilknyttet kommunale vannverk fikk tilnærmet 99,2 prosent vann som tilfredsstilte kravene om lave nivåer av E.coli-bakterier. Videre fikk 98 prosent vann med tilfredsstillende farge, mens 94 prosent hadde tilfredsstillende surhetsgrad (pH) på drikkevannet.
SSB opplyser videre at 94 prosent av de kommunale vannverkene hadde i 2016 en beredskapsplan for ulike typer uønskede hendelser.
Eksempler på uønskede hendelser kan være akutt forurensning av drikkevannet, tørke, svikt i hygienisk barriere eller annen teknisk svikt. Videre har 34 prosent av de kommunale vannverkene utført beredskapsøvelse, og 55 prosent av dem har oppdatert beredskapsplanen i 2016.
For året 2016 er det beregnet at gjennomsnittlig årlig avbruddstid i kommunal vannforsyning per person ligger på rundt 35 minutter. Omkring 36 prosent av dette, eller vel 13 minutter, utgjør avbrudd som ikke er planlagt fra vannverkenes side.
Gebyret for vannforsyningen var i gjennomsnitt 1363 per innbygger i 2016. I tillegg kommer gebyr for avløp.
Fornyelsen av vannledningsnettet varierer fra år til år. Regnet som glidende gjennomsnitt for treårsperioden 2008-2010 var fornyelsesgraden 0,71 prosent per år. Fornyelsen av kommunalt drikkevannsnett er i gjennomsnitt for årene 2014-2016 også på 0,7 % per år. Teoretisk sett innebærer dagens fornyelsestakt at det vil ta nærmere ca. 140 år å fornye hele vannledningsnettet dersom dette skulle vedvare.
Ca 1/3 av vannettet ligger i vannverk som har meget lav fornyelse. Dette er i hovedsak mindre vannverk.
Det ble produsert 710 millioner kubikkmeter vann fra kommunale vannverk i 2016, som ble sendt ut på drikkevannsnettet. Produksjonen er vist per person i tabellen under.
Spesifikk vannproduksjon fra norske vannverk i liter per person og døgn (KOSTA)
Vannforbruket i husholdningene er offisielt ifølge SSB ca. 180 liter per person og døgn. Det virkelige tallet regner NORSK VANN er ca. 140 l/p d. Norsk Vann antar videre at alt annet forbruk som næringsliv, offentlig forbruk, etc. i gjennomsnitt kan antas til ca. 27 % av vannproduksjonen til vannverkene. Dette blir i så fall 113 l/p d. Lekkasjene i ledningsnettet i norske kommunale vannverk skulle da bli i gjennomsnitt: 419 – 140 – 113 = 166 l/ p d.
Dette utgjør ca. 40 % av vannproduksjonen til de kommunale vannverkene. 40 % er en god del mer enn den lekkasjeprosenten som SSB oppgir. Lekkasjene er fordelt på de offentlige vannledningene og private stikkledninger.
Tabellen over viser at produsert vannmengde per person har sunket fra 1996 og til i dag. Dette skyldes at en del lekkasjer er funnet og reparert og at noen av de verste rørene er fornyet.
Lekkasjer i en del land
Figuren over viser at Norge er blant de land i Europa som hadde mest lekkasje fra drikkevannsnettet.
Mange steder må vannet pumpes gjennom ledningsnettet og fram til forbrukerne. Trykkøkningsstasjoner brukes til dette. For landet sett under ett er det beregnet at det finnes ca. 2 200 vannpumpestasjoner, tilsvarende én trykkøkningsstasjon per 20 kilometer ledning. Dersom trykket i vannledningene skulle falle, er det en risiko for at forurenset vann suges inn i ledningen. For å unngå helsefare må man derfor redusere trykkbortfall til et minimum, gjennom planmessig å skifte ut drikkevannsrør av dårlig kvalitet og ha gode rutiner ved planlagte avbrudd i vannforsyningen.
Fra SSB kan man finne følgende data om avløp:
- Lengde av kommunalt spillvannsførende avløpsnett er ca. 37 400 km. Medregnet offentlige overvannsledninger blir total lengde av alle offentlige avløpsledninger ca. 56 000 km. Fellessystemet er ca. 7 000 km. I tillegg kommer 42 000 km private stikkledninger og 2000 km utslippsledninger og overføringsledninger.
- Ca. 85 % av befolkningen er tilknyttet kommunale avløpsrenseanlegg med kapasitet på 50 personekvivalenter (pe) eller mer.
Private avløpsløsninger er vanligst for anlegg med kapasitet mindre enn 50 pe. - Det er ca. 9000 kommunalt eide avløpspumpestasjoner i Norge, med en gjennomsnittlig tetthet på 1 pumpestasjon / 4 km spillvannsledning.
Det oppsto 1900 kloakkstopper i avløpsledninger, overløp og kummer i 2014. Dette har sunket betydelig fra 4500 i 2003. Årsaken kan være bedre spyle- og driftsrutiner og at de ledningene som hadde dårligst selvrensning er skiftet ut. Figuren under viser utviklingen i antall kloakkstopp per år som rapporteres til SSB.
I følge SSB var fornyelsen av avløpsnettet per år, av total lengde, i 2007 og 2008 på 0,45 %. Fornyelsen i 2009 var på ca. 0,5 %, mens den i 2016 var på 0,62 %. Dette er langt under det den burde være.
Prosjekter utført av NMBU viser at lekkasjene til avløpsnettet også er meget store (Fremmedvann).
Andelen fremmedvann i avløpsrenseanlegg kan beregnes på ulike måter. I denne artikkelen er fosforkonsentrasjoner i innløpet til avløpsrenseanlegg benyttet som indikator på innlekkasjene.
I forhold til andre vestlige land har Norge en høy fremmedvannmengde i avløpsnettet. Dette tar opp betydelige deler av kapasiteten i avløpsrenseanlegg, pumpestasjoner og ledninger. Fremmedvannmengden fører også med seg forurensninger ut av renseanlegget og medfører ekstra kostnader til driften av renseanlegg og pumpestasjoner. Basert på tilgjengelige data og nøkkeltall viser beregninger gjort i denne artikkelen at mer enn 50 % av alle avløpsrenseanlegg har mer enn 50 % fremmedvann. Det forutsettes da at alt som ikke er spillvann regnes som fremmedvann/uønsket vann. Dersom man skulle vektet avløpsrenseanleggene ut fra antall personenheter som er tilknyttet, vil fremmedvannmengden i gjennomsnitt nærmet seg mot 60 %.
De store avløpsrenseanleggene har ofte fremmedvannmengder over 60 %. Etter å ha variert styrende forutsetninger som spesifikk avløpsvannmengde og spesifikk fosforproduksjon, er konklusjonene robuste. Fremmedvann er et betydelig problem for Norge som medfører unødvendig store forurensningsutslipp og større kostnader til drift og investeringer enn det ellers hadde vært behov for.
Et avløpsnett i dårlig teknisk og funksjonsmessig stand medfører økte forurensningsutslipp og økte driftskostnader. Avløpsnett med dårlig funksjon påvirker miljøet med utslipp i mange år, kontinuerlig dag ut og dag inn.
Forurensningsutslippene pga fremmeddvann øker bl.a. fordi:
- Utlekket vann fra drikkevannsnettet og grunnvannet lekker inn i avløpssystemet (fremmedvann). Dette øker den hydrauliske belastningen på renseanleggene, noe som særlig betyr noe for effekten av sedimenteringsbassengene i renseanleggene. Fordi man i praksis ikke kan fjerne all forurensning i avløpsrenseanlegget, vil fremmedvannet ta med seg forurensninger ut gjennom avløpsrenseanlegget via øket gjennomstrømning. Dersom man ble kvitt alt fremmedvannet ville utslippene fra avløpsrenseanleggene, av f.eks fosfor kunne gå ned meget betydelig i forhold til i dagens situasjon.
- Tilgjengelig kapasitet i transportsystemet minker slik at overløp trer oftere i kraft og overløpsutslippene øker.
- Lekkasjene av avløpsvann ut av avløpssystemet øker via sprekker og dårlige rørskjøter. En høyere vannstand i avløpsrørene p.g.a. mer fremmedvann øker utlekkasjene av spillvann.
- Dårlig selvrensning p.g.a. svanker og lavt fall medfører avsetninger av slam i rørene som kan føre til kloakkstopp og store utskyllinger i regnvær (first flush). Dette kan renne ut via regnvannsoverløp i fellessystemer eller nødutløp i spillvannsledningsnett i regnværsperioder.
- I et dårlig avløpsnett er det hyppigere brudd og skader. Ved slike skader kan også avløpsvann renne ut av nødoverløp eller regnvannsoverløp, eller fra spillvannsledningen og ned i overvannsledningene hvis det er åpne renner i kummene.
Sannsynligheten for vannbårne sykdommer øker dersom ledningsgrøftene er fylt med kloakkvann. Ved undertrykkssituasjoner på drikkevannsnettet vil kloakkvann kunne suges inn i nettet og føre til sykdom. Kloakkvann kan også komme inn i drikkevannsledningen ved brudd på ledninger. På grunn av en betydelig fremmedvannsmengde må renseanlegg, ledninger og pumpestasjoner dimensjoneres for en kapasitet langt over det som ellers ville vært nødvendig.
Tabellen under viser beregnet fremmedvannmengder i en del store avløpsanlegg i Norge.
Overvann via fellesavløpssystemer er også definert som fremmedvann her fordi dette er uønsket selv om det er planlagt. Dette overvannet bør man dessuten forsøke å minke ved separering av fellesnettet og ved bruk av lokal overvannshåndtering.
Beregnet fremmedvann på noen store avløpsrenseanlegg i Norge i 2008, som betjener ca 1,4 millioner personer. Forutsatt 1,8 g Tot-P/pe d og 160 l/pe d.
| Anlegg/kommune | Tot. P inn mg/l . | % fremmedvann |
| VEAS | 3,66 | 67,5 |
| Bekkelaget Oslo | 3,62 | 67,8 |
| Solumstrand Drammen | 3,06 | 72,8 |
| Saulekilen Arendal | 2,5 | 77,8 |
| FREVAR Fredrikstad | 2,61 | 76,8 |
| Lillehammer | 4,54 | 59,6 |
| Moss | 4,2 | 62,7 |
| Sandefjord | 2,47 | 78,0 |
| Tønsberg | 4,11 | 63,5 |
| Nordre Follo | 4,22 | 62,5 |
| Holen Bergen | 1,71 | 84,8 |
| Knappen Bergen | 2,41 | 78,6 |
| Flesland Bergen | 6,06 | 46,1 |
