Støre: Vi må få en vannlov!

Askøy
Her er Askøys port inn til det forurensede og nå velkjente «Øvre Kleppe høydebasseng» som sendte hundrevis av vannabonnenter på do, til legevakt og sykehus. Foto: Marit Hommedal/NTB scanpix

Midt i all publisitet omkring vannforurensing, sykdom og død i forbindelse med helsefarlig vann fra kommunens anlegg i Askøy, dukker partileder (og kanskje kommende statsminister?) Jonas Gahr Støre opp i beste sendetid på TV-nyhetene.

Og sier klart og tydelig at Norge trenger en egen «Vannlov» for å hindre helsefarlig vann i fremtiden.

En hel VA-bransje er enig med Støre i at dette er avgjørende viktig og bransjen – med Norsk Vann i spissen – har kjempet for dette gjennom mange år med temmelig labert engasjement fra flertallet av ledende politikere. Vi i Oval vet, for vi har møtt mange politikere og byråkrater som alle har kviet seg for å ta tak i en så stor og viktig sak.  De spiller elegant ballen over til kommunene som formelt har ansvaret for drikkevannet og som jo ilegger innbyggerne gebyr som skal dekke kostnadene ved vann- og avløpsarbeidet.

Må noen dø?

Men først en digresjon:

Alle større byer i Norge har nå opplevd ulempene og farene ved ukontrollert bruk av elektriske «sparkesykler». Politikerne har ikke gitt noen instrukser eller tatt noe ansvar for dette. I København – der reglene også mangler – ble forleden en dame kjørt ned og drept. Og NÅ sies det at det vil komme regler. Norge må tydeligvis oppleve sin egen dødsulykke før det skjer noe med regelverket her i landet?

Men vi utforme nødvendige regelverk etter at dødsulykkene er et faktum?

Støre har i hvert fall gjort det ingen partileden har gjort før ham: Han står frem i TV som talsmann for en ny Vannlov, og for det fortjener han ros og trampeklapp!

Jonas Gahr Støre

Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre gikk ut i beste sendetid på TV og var klar på at Norge trenger en egen «Vannlov». Foto: Pål Laukli

Ved henvendelse til Arbeiderpartiet får Oval følgende uttalelse:

Vannforsyningen er et folkehelsearbeid som ikke legges merke til før det plutselig svikter.

Vi er kommet langt de siste 20 årene. Spesielt i perioden 1995-2001 så vi effektane av det statelege programmet for vassforsyning. Gjennom dette programmet vart det mellom anna gitt økonomisk tilskot til utbetring av vassverk. (FHI).

Ifølge FHI vil problemet med forurenset drikkevann trolig øke i åra framover, hvis ikke gamle ledninger blir reparert eller skiftet ut raskere enn nå.

Erna Solberg peker på kommunene, men det er vanskelig for kommuner å gjøre dette når det vanker mye pepper for at avgiftene øker.

Men det totale vedlikeholdsetterslepet er estimert til 220 milliarder kroner.

Vi trenger ikke bare å peke på kommunene. Staten har også et ansvar. Flere land i Europa har en sektorlov, som for eksempel Sverige og Finland. En sektorlov vil kunne samle en rekke bestemmelser som i dag er spredt på forskjellige lover, f.eks. forurensningsloven, plan- og bygningsloven, matloven, vass- og avløpsanleggslova, vannressursloven, helseberedskapsloven mv.

AP har flere ganger bedt om en egen sektorlov, og var allerede i forrige folkehelsemelding for fire år siden tydelig på at vannforsyningens store utfordringer og det fragmenterte ansvaret gjorde det nødvendig med en sektorlov for vann- og avløpssektoren knyttet til den forestående kommunereformen.

Vi hadde derfor to forslag i salen forrige torsdag (11. juni, red.) da folkehelsemeldingen ble behandlet:

  • det må etableres et program for teknologiutvikling og innovasjon i vannbransjen.
  • vi må ha en egen sektorlov for vann og avløp.
Terje Mathiassen

Askøy-ordfører Terje Mathiassen fikk besøk av eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug som ønsket en redegjørelse om smitteutbruddet. Men som der og da avslo økonomisk støtte. Det var nok ikke slik publisitet Mathiassen håpet å få rett før valget.
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Fra Ovals side kan vi love at vi vil følge opp arbeidet med en Vannlov  og vi lover trampeklapp og støtte til alle ansvarlige politikere og politiske partier som kjemper for å få denne saken til topps på agendaen.

Husk: Det er ikke bare dyreekskrementer som utgjør en fare for folkehelsa. De underliggende problemene er

– Et elendig rørnett for distribusjon av drikkevann der mer enn 30 % av vannet lekker ut mellom drikkevannskilden og husholdningenes vannkraner

– Et enda dårligere rørnett for å håndtere avløpsvann/kloakk

– Vann- og avløpsrør ligger ofte side om side i grøftene og lekker villig vekk over til hverandre

– Mange norske rør har ligget i bakken i mer enn 100 år uten å bli rørt

– Renseanleggene er ofte overbelastet og dårlig vedlikeholdt (de må jo også rense 30 % av drikkevannet som har lekket ut av vannrørene!)

– Veldig mange byer – store og små – mangler fullstendig reservekilder for drikkevann (Oslo får i dag rundt 90% av drikkevannet sitt fra Maridalsvannet – om det svikter, vil indre by være tørrlagt på noen minutter!)

Det er nok å ta tak i, så ingen må tro at det hele kan løses ved å finne den fuglen som slapp sitt fornødne i drikkevannet på Askøy!!!!

Se flere aktuelle saker

Alle politiske partier prioriterer vann og avløp, men mest med fagre ord

OVAL har gjennom mange år arbeidet for å skape fortgang i den helt nødvendige fornyelsen av landets vann- og avløpsnett. Stabler med dokumenter, utredninger, analyser og planer er lagt på bordet for lokale og sentrale myndigheter, men så langt er det ikke mulig å se at den innsatsen som gjøres av VA-aktørene, gir noen bedring å snakke om.

Norsk Vanns nye sjef Thomas Bree: Ny mann i VA-sandekassa!

Den nye sjefen i Norsk Vann begynte i jobben i sommer. Om du ikke har registrert at det er en ny mann ved roret i organisasjonen, er det ifølge ham selv fordi han «skynder seg langsomt». Selv om det denne høsten har vært mange oppslag om VA- situasjonen i landet.

Folkehelseinstituttet: Blir vi syke av norsk drikkevann?

Ingen vet. Men om et års tid vil vi vite mye mer om hvor mange som blir magesyke av drikkevannet årlig i Norge. For nå er Folkehelseinstituttet i gang for første gang med en nasjonal spørreundersøkelse for å kartlegge antall tilfeller av forbigående magesyke med diaré og/eller oppkast forårsaket av drikkevannet.

Askøy-tannlegen bygde eget vannrenseanlegg

Om ikke det offentlige kan levere rent og trygt drikkevann, får vi skaffe oss det selv!

Hvor store er egentlig storbyens drikkevannslekkasjer?

Oslo VAV sikter mot en drikkevannslekkasje på 20% eller bedre i sine målsettinger. Det er et oppsiktsvekkende lavt lekkasjetall som de færreste kommuner er i nærheten av, og vi spør Lars Wermskog i Oslo vav hvordan man har tenkt å oppnå slike resultater ?

E.coli i barnehage: Flere tester drikkevannet etter Askøy

NRK fikk nylig utført en kontroll av drikkevannsflaskene i en barnehage. Åtte tilfeldige flasker ble testet og laboratoriet i selskapet Synlab i Porsgrunn fant både koliforme bakterier, kimtall og E.coli.
Flere nyheter
Bla opp