Da statsminister Erna Solberg (H) utvidet regjeringen til å omfatte også Kristelig Folkeparti i januar, ble det utarbeidet en ny regjeringserklæring der følgende kulepunkt fremkommer:
«[Regjeringen vil] gjennomgå organisering og regulering av vann- og avløpssektoren i samarbeid med KS, med sikte på å sikre innovasjon og kostnadseffektiv organisering og struktur. Et aktuelt virkemiddel kan være obligatorisk benchmarking.»
Tore Larsen i MEF oppfordrer alle kommuner til rapportere til Kostra slik at KOSTRAs tallmateriale blir riktigere – og slik at den enkelte kommune bedre kan se hvor de har forbedringspotensiale.
– Hva ligger i dette, undrer Tore Larsen, næringspolitisk rådgiver i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF). Han har fulgt den nasjonale politikken knyttet opp til vann- og avløpssektoren i en årrekke, og mener formuleringen rommer både alt og ingenting.
– Regjeringen erkjenner at organiseringen og reguleringen av sektoren i dag ikke er tilfredsstillende, når den formulerer seg slik. Det er blitt stilt muntlige og skriftlige spørsmål fra opposisjonen om dette over noen år, og det er tydelig at dette ikke faller helt i smak når en ser hen til hvor ulik status det er i landets nå 422 kommuner.
Bedre vann
Larsen synes likevel at regjeringen tenker riktig når den åpner for obligatorisk benchmarking. Han viser til at det finnes et ypperlig verktøy som heter bedreVANN og som er utviklet av Norsk Vann. Mellom 80 og 90 kommuner har gjennom snart ti år rapportert tilstanden på vannforsyning og avløpstjeneste for å gjøre opp en status via www.bedrevann.no.
– At kommunene som er med i dette systemet bruker tid på å sammenligne seg med andre kommuner er bra. Hvis flere kommuner ble med på dette systemet, så trenger egentlig ikke regjeringen å finne opp kruttet på nytt igjen, sier Larsen og fortsetter:
– Jeg vil oppfordre alle kommuner til å bli med i bedreVANN og bruke de tallene de i dag rapporterer inn til KOSTRA til innovasjon, nytenkning og utvikling av langsiktige planer. Kommunenes behov er svært ulike. Men å få alle tall på bordet er ekstremt viktig for å få et skikkelig overblikk.
KOSTRA må forbedres
En gjennomgang av KOSTRA-tallene for vann og avløp viser at det er mange hull i rapporteringen og at dette ikke bidrar til å få et godt nok overblikk over situasjonen i kommune-Norge.
– Det antas at lekkasjene fra kommunale vannledningsnett fra behandlingsanlegg og ut i distribusjonssystemet er 30 prosent i gjennomsnitt. Det er sterke indikasjoner på at lekkasjene ligger vesentlig høyere, noe jeg baserer på at en del kommuner rapporterer svært lave lekkasjetall samtidig som husholdningene bruker ekstremt mye mer vann enn landsgjennomsnittet. Jeg betviler at dette handler om at folk i disse kommunene er mer renslige og vasker bilene eller vanner plantene sine mer enn andre kommuner. Man har ikke overblikket og dermed er ikke tallene som ligger i KOSTRA gode nok og må forbedres, sier Larsen og fortsetter:
– Det sløses med vann i Norge. Derom er det liten tvil. Hvis en tar KOSTRA-tallene for å være noenlunde sanne, så er det opp mot 2 milliarder kroner verdt i behandlet drikkevann som distribueres ut på nett, men som ikke kommer frem til abonnentene. De samme abonnentene betaler også for lekkasjene, og dette hadde ingen godtatt med andre næringsmidler. Men for det viktigste næringsmiddelet vi har er det liksom greit?
