Overvann – som nå om dagen og hvert eneste år kan oppleves bl.a. som flom, oversvømmelser, sprengte ledningsnett, overbelastede renseanlegg og vannfylte kjellere og hus i drift på elvene – er et problem som bare blir større og større fra år til år. Presis som klimaforskerne har advart oss om. Og som Oval og andre organisasjoner lenge har varslet sentrale og lokale myndigheter om. Uten at stort har skjedd. Men kanskje er noe i ferd med å skje fra Klima- og miljødepartementets side?
Etter kongelig resolusjon ble det nemlig i 2014 nedsatt et utvalg som skulle se på rammebetingelsene omkring overvannsproblemene i de enkelte kommuner. Allerede året etter leverte dette utvalget en utredning med «Vurdering av overvann som problem eller ressurs?»
Utredningen tok for seg kostnadene knyttet til overvann og så på skadeomfanget i. forhold til nødvendige investeringer. Blant annet belyste rapporten kostnadene knyttet til rensing av forurenset overvann og behovet for beredskapsplaner for å hindre skader på bebyggelse og infrastruktur m.m.m. Ikke minst tok utredningen for seg forholdet for samordning mellom ulike statlige og kommunale virksomheter og arealforvalting. Et godt stykke på vei gikk utrederne inn for at det trolig er behov for en type sektorlov for vann- og avløpstjenester – en lov som også og ikke minst må omfatte overvann og flom. En slik lov har bl.a. Norsk Vann kjempet for i rundt 100 år.
De fleste i VA-bransjen opplevde nok utvalgets utredning som en god start på et lenge forsømt arbeid. Men etter dette har vi ikke hørt stort om det videre arbeidet med kongens resolusjon, og vi kontaktet derfor departementet og ba om oppdatering. Vi fikk beskjed om å sende våre spørsmål skriftlig, og det gjorde vi. Nedenfor finner du våre spørsmål og departementets svar:
- Hva har skjedd med utredningen etter 2015? Hvor står saken nå, og hvem er ansvarlig for videre behandling?
Det er Klima- og miljødepartementet som har hovedansvaret for oppfølging av Overvannsutvalgets utredning. Departementet samarbeider nært med andre departementer. Det gjelder særlig Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Olje- og energidepartementet. Klimaendringene har ført til økt hyppighet av store nedbørsmengder. Det har igjen ført til økte skader på bygninger og infrastruktur som følge av overvann. Regjeringen legger derfor stor vekt på å følge opp Overvannsutvalgets utredning så raskt som mulig.
- Utrederne gikk inn for at det trolig er behov for en egen sektorlov for vann og avløp. Er dette synspunkter departementet finner relevante og blir dette fremlegget diskutert videre?
Utvalget har foreslått en pakke med ulike virkemidler som må sees i sammenheng. Til sammen mener utvalget at de vil gi kommunene bedre rammebetingelser for å forebygge skader og støtte opp under kostnadseffektive tilpasninger til økende nedbørsintensitet. Når det gjelder sektorlov for vann- og avløpstjenester, som også vil bli vurdert, har utvalget påpekt et behov for å regulere forholdet mellom kommunen som anleggseier og tjenesteleverandør og deres abonnenter i en egen lov. Utvalget har samtidig understreket behovet for å beholde bestemmelser som gjelder overvann i de sektorovergripende regelverkene, som for eksempel plan- og bygningslov og forurensningslov.
- Er klimaendringene etter departementets syn en faktor som bør kreve raskere behandling av overvannsproblematikken? Og tar departementet grep for å fremskynde utredningsarbeidet på grunn av dette?
Departementene vurderer nå, i nært samarbeid med underliggende fagetater, hvor raskt enkelte foreslåtte lovendringer kan fremmes. Flere av lovforslagene trenger ytterligere utredninger som er satt i gang, før aktuelle forslag kan sendes på høring.
Overvannsutvalget har lagt til grunn at overvannsutfordringene må løses på kommunalt nivå. Det er lokalt man kan gjøre de beste vurderingene av nytte og tiltakskostnader og dermed oppnå høyest mulig grad av kostnadseffektivitet. Samtidig har utvalget understreket behovet for økt bistand til kommunene fra statlig forvaltning.
- Har utredningen på noe sted funnet dekning for å karakterisere overvann som en «ressurs» (ref. mandatet) ?
Utvalget har også pekt på overvann som ressurs ved at overvannshåndtering og -tiltak både kan redusere skadekostnadene for samfunnet og samtidig skape positive effekter for naturmiljøet og bedre helse og trivsel for befolkningen (jf. kapittel 7 i utredningen).
Oval er selvsagt spente på hva departementet kommer frem til… sånn etter hvert. Imens flommer overvannet videre – verre for hvert år.
