Hele bygda ble oversvømt og hus, biler og hager ble vannskadet. Mer enn 1000 høyballer ble tatt av elva og sendt nedover. Glasopor-fabrikken, som ligger rett ved elvebredden, mistet varelageret med bygningsmaterialer for millioner av kroner. Strømmen gikk. Alle fylkesveier ble stengt og flere broer ble tatt av vannet. Industriområdet ble satt under vann og folk rundt om i bygda måtte evakueres med helikopter.
Snø, regn og 20 varmegrader
En tidlig søndagsmorgen går Karin Vange i Skjåk til kjøkkenvinduet og kikker ut.
– Da ser jeg at vann renner ned gjennom gata utenfor. Det har jeg aldri sett før og jeg tenker at jeg skal gå til elva som renner rett nedenfor finne ut hva som skjer. Da jeg fikk på meg ytterklærne og gikk ut i veien, møtte jeg elva med en gang. En halv time senere var hele tomten oversvømt.
Til og fra eiendommen kom hun nå bare med båt. Tross de voldsomme vannmengdene er huset hennes uskadet etter flommen, og til VG kunne hun fortelle:
– Det var ikke kommet inn en dråpe vann. Det er helt tørt. Jeg takker Gud.
I fjellet hadde det nettopp kommet store mengder nysnø som la seg oppå den snøen som lå der fra før. Samtidig slo det til med tropisk varme, pluss regnbyger. Det måtte bare gå galt. Og det gjorde det.
Stemningen i bygda i dagene etterpå? Sissel Brenna, som bestyrer Skjåk Turistheim og tok imot evakuerte sambygdinger, oppsummerer:
– På sånne plasser som dette har de fleste familie og venner de kan ta inn hos. De mister ikke fatningen av dette. Her tar alle vare på hverandre.
Og hva kan vi lære av det?
I ettertid er det likevel på sin plass å oppsummere og trekke lærdom. En helt klar lærdom som også Meteorologisk Institutt har tatt til seg, er at med dagens klimaforhold, duger ikke gammeldags varslingstjeneste. Instituttet har derfor for kommende år bedt om bevilgninger for å kunne anskaffe moderne varslingsutstyr med radarassistanse. De har bedt om 200 millioner kroner årlig – Stortinget har budsjettert med en økning på 30 millioner. Alle i Skjåk har sikkert notert seg det før neste kommunevalg?
Vi har vel også lært oss å ta ekstremklimaet på alvor. Det er kommet for å bli.
Derfor må vi forebygge i stedet for å reparere i etterkant. Som du vil se av neste artikkel, har Universitetet i Ås undersøkt hva innbyggerne i landet er villig til å bidra med for å få fortgang i utbyggingen av flombarrierer og oppgradering i vann- og avløpsnett. Det bør de folkevalgte notere seg før neste valg.
