Dette vil regjeringen vite
- Hvordan tilstanden er generelt og hvilke utfordringer kommunen står overfor på dette feltet.
- Hvordan tilstanden er på drikkevannsnettet og hvilke planer kommunen har for utskifting og vedlikehold
- Hva kommunen anslår at dette arbeidet vil koste
- Hva er utfordringene (=problemene) som kan hindre kommunen i å nå de målene som er satt
Dette er et stort og viktig arbeid som vel i stor grad gjøres årlig i form av vannverksdata som regelmessig rapporteres til Mattilsynet og som skal vise antall tilsyn/kontroller som er foretatt, hvilke avvik som er avdekket m.m.
Det er de enkelte kommuner som styrer vannforsyningen i Norge, og drikkevann blir først politikk når vannet skifter farge… eller lokalsamfunn herjes av infeksjoner og forgiftninger. Når regjeringen blandet seg inn i dette rett før kommunevalgene, er det i seg selv tankevekkende.
Omlag 500 000 innbyggere har vann fra private brønner og andre ikke godkjenningspliktige vannverk (vannforsyninger som leverer til under 50 personer). 500 000 innbyggere får vann fra vannverk som ikke blir offentlig kontrollert!
Hva sier mattilsynet?
Trond Reidar Bukholm i Mattilsynet er fagrådgiver for Oslo, Akershus og Østfold.
Vi kontakter Mattilsynet for region Stor Oslo der Trond Reidar Bukholm er fagrådgiver for Oslo, Akershus og Østfold.
Hvor mange av kommunene i ditt område sender inn data årlig for vurdering?
– I vårt område rapporterer praktisk talt alle av de rapporteringspliktige som forsyner mer enn 50 personer. Det er sjelden vi må opptrappe med tvangsmulkt for å motta den årlige innrapporteringen.
– Utover dette er det blitt en registreringsplikt for de mindre forsyningene som leverer til mer enn en husstand, hytte o.l. Hensikten med dette er at spesielt kommunene skal vite om disse og ta hensyn til dem når de jobber med sine plansaker. Vi får også bedre oversikt over tilstanden hos de aller minste forsyningene.
Så du er godt fornøyd og mener du har god oversikt?
– Ja, vi har rimelig god oversikt, i hvert fall over de som produserer drikkevann til mer enn 50 personer og som tilsvarer 10m3 vann. For de forsyningene som ikke produserer vann, men kun har et ledningsnett og som forsyner mer enn 10m3 eller til mer enn 50 personer, er det nok en del mørketall ennå. Manglende åpenhet og kontroll bidrar ikke til helsemessig trygt drikkevann. I følge drikkevannsforskriften § 23 skal vannverkseier sikre at abonnentene til enhver tid har tilgang til oppdatert informasjon om drikkevannskvaliteten.
Det er kommunenes eget ansvar!
Tore Andreas Larsen er næringspolitisk rådgiver i Maskinentreprenørenes Forbund og mener altfor mye går under radaren:
– Undersøkelsen «bedreVann» er det eneste benchmarkingsystemet i landet for vann- og avløpstjenesten. Til denne undersøkelsen er det dessverre bare 80-90 kommuner som rapporterer inn. Hvorfor er ikke de andre med?
Tore Andreas Larsen er næringspolitisk rådgiver i Maskinentreprenørenes Forbund og mener altfor mye går under radaren.
– Det jeg er blitt fortalt er at det er for dyrt og at en ikke har tid til å være med på dette. Og, jo, det koster noen tusenlapper, men det er ikke uoverkommelig. Vann og avløp er de viktigste tjenestene kommunen (med unntak av noen fåtall kommuner som har helt private løsninger) produserer. De er samlet sett landets største næringsmiddelprodusent og må ta dette på alvor. bedreVANN er et hjelpemiddel for bedre å lage planer og produsere bedre tjenester. De tusenlappene som brukes i dag vil tilbakeføres innbyggerne med bedre tjenester. Det er utgift til inntekts ervervelse.
Hvordan synes du Mattilsynet gjør jobben sin når det gjelder å følge opp at kommunene følger regelverket for vanntjenester?
– Mattilsynet gjør en viktig og nødvendig jobb, men det er den enkelte kommune og det enkelte vannverk som til syvende og sist styrer vannforsyningen og vannkvaliteten. Hvis ikke de gjør jobben sin eller rapporterer villedende tall eller ingen tall i det hele tatt, er det forbrukerne som får svi. Kommunenes rapportering på drikkevann og avløp er dessverre mangelfullt mange steder, og det gjør at ingen vet hva som er status for hele den nasjonale drikkevannstjenesten. Vi hadde aldri godtatt dette på noen andre områder. Ingen ville godtatt at nasjonale myndigheter ikke skulle ha god nok informasjon om veinettet, sykehusbehandlinger, risiko for folkehelse og så videre. Det ville bli ramaskrik. Men på vann- og avløpsområdet, forutsetningen for alle øvrige tjenester, næringsliv og husholdninger er rapporteringen av dårlig kvalitet
Nå mente jo ordføreren i Askøy at drikkevanneforurensingen kunne komme fra en fugl som fløy over drikkevannskilden og slapp et «visittkort»?
– Det som skjedde i Askøy var svært uheldig og mange skritt i feil retning sørget for at distribusjonssystemet ble kompromittert. Dette var utslag av politiske vedtak og er derfor et politisk ansvar. Internkontrollen var ikke god nok og en hadde ikke god nok oversikt. Jeg håper det som skjedde i Askøy sørger for at kommunalteknikere, smittevernleger, kommuneoverleger og andre med folkehelseansvar i den kommunale forvaltningen sier fra klart og tydelig om hva som er status, og rapporterer samvittighetsfullt til statlige tilsyn og bruker bedreVANN for å skape engasjement og bygge kunnskap blant kommunepolitikerne. Dette vil komme abonnentene til gode uansett. Erkjenn utfordringene, lag planer for å gjøre noe med dem og sett i gang!
