Forebygge naturkatastrofer

«I samfunnsøkonomiske analyser der man skal vurdere kostnader i forhold til nytteverdi, kan man lett gå seg vill ved å fokusere kun på de umiddelbare finansielle resultatene ved et prosjekt. Våre undersøkelser viser at for de menneskene som berøres ved en naturkatastrofe, er de materielle tapene ofte underordnet de sosiale aspektene når for eksempel et lite samfunn eller en utsatt bydel raseres ved flom eller storm eller jordras».

Det mener professor Ståle Navrud ved Handelshøyskolen ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet). Han har sammen med doktorgradsstudent Geir

Geir Torgersen og Ståle Navrud har funnet at det å fjerne frykten for naturkatastrofer har en verdi langt utover ren kronefortjeneste i samfunnet.

Geir Torgersen og Ståle Navrud har funnet at det å fjerne frykten for naturkatastrofer har en verdi langt utover ren kronefortjeneste i samfunnet.

Torgersen (nå dekan ved Høyskolen i Østfold) og professor Emeritus Oddvar Lindholm ved NMBU gjennomført en undersøkelse der de har satt fokus på en såkalt «nyttekomponent» som ofte blir oversett: Verdien ved å fjerne frykten – utryggheten – for overvann etter ekstremnedbør

Frykten for en overhengende naturkatastrofe kan vi alle forstå.

Har du NRK-lisens eller tilgang til en avis, har du sikkert fått med deg at en del mennesker i Romsdal har levd med rasfare fra fjellene Mannen og Veslemannen i månedsvis. Noen vil sikkert mene at det beste ville være å flytte alle det gjelder til sikre områder, stappe dynamitt i fjellsprekken og la det stå til. Ferdig med det. Men det gjelder ikke nødvendigvis de menneskene det dreier seg om. Som har hus og hjem under bergveggen, og har levd der i generasjoner?

  • Selvsagt må man vurdere lønnsomheten ved investeringer både for å forebygge naturkatastrofer, og for investeringer etter naturkatastrofer. Kanskje finner man at både de berørte og samfunnet i helhet er best tjent med at man ikke gjenoppbygger eller restaurerer der flom eller ras har fjernet bygninger og infrastruktur.

Betaler gjerne prisen for sikkerhet

  • Samfunnsnytten som ligger i at en befolkning – stor eller liten – slipper å leve med frykt for overvann, flom eller ras, bør absolutt med i en nytte-kostnads analyse.

Våre undersøkelser viser at befolkningen som lever under slike kår, er villig til å betale økte kommunale avgifter for å unngå den belastning som ligger i å frykte naturkatastrofer som kan ødelegge hus og hjem og nærmiljø.

  • De funn vi har gjort i denne undersøkelsen, bør lokale politikere og sentrale myndigheter ta med i betraktning når det gjelder satsning på tiltak som kan hindre naturkatastrofer og skape tryggere miljø! Når nytte-kost analyser brukes som beslutningsstøtte for tiltak for å unngå eller redusere skadene fra naturkatastrofer, må også disse vanskelig målbare effektene av å forebygge, verdsettes høyere, mener Navrud.

Om du ønsker å studere funnene NMBU har gjort i detalj, kan du ta kontakt med Navrud på telefon eller på mailadresse: stale.navrud@nmbu.no

Se flere aktuelle saker

Alle politiske partier prioriterer vann og avløp, men mest med fagre ord

OVAL har gjennom mange år arbeidet for å skape fortgang i den helt nødvendige fornyelsen av landets vann- og avløpsnett. Stabler med dokumenter, utredninger, analyser og planer er lagt på bordet for lokale og sentrale myndigheter, men så langt er det ikke mulig å se at den innsatsen som gjøres av VA-aktørene, gir noen bedring å snakke om.

Norsk Vanns nye sjef Thomas Bree: Ny mann i VA-sandekassa!

Den nye sjefen i Norsk Vann begynte i jobben i sommer. Om du ikke har registrert at det er en ny mann ved roret i organisasjonen, er det ifølge ham selv fordi han «skynder seg langsomt». Selv om det denne høsten har vært mange oppslag om VA- situasjonen i landet.

Folkehelseinstituttet: Blir vi syke av norsk drikkevann?

Ingen vet. Men om et års tid vil vi vite mye mer om hvor mange som blir magesyke av drikkevannet årlig i Norge. For nå er Folkehelseinstituttet i gang for første gang med en nasjonal spørreundersøkelse for å kartlegge antall tilfeller av forbigående magesyke med diaré og/eller oppkast forårsaket av drikkevannet.

Askøy-tannlegen bygde eget vannrenseanlegg

Om ikke det offentlige kan levere rent og trygt drikkevann, får vi skaffe oss det selv!

Hvor store er egentlig storbyens drikkevannslekkasjer?

Oslo VAV sikter mot en drikkevannslekkasje på 20% eller bedre i sine målsettinger. Det er et oppsiktsvekkende lavt lekkasjetall som de færreste kommuner er i nærheten av, og vi spør Lars Wermskog i Oslo vav hvordan man har tenkt å oppnå slike resultater ?

E.coli i barnehage: Flere tester drikkevannet etter Askøy

NRK fikk nylig utført en kontroll av drikkevannsflaskene i en barnehage. Åtte tilfeldige flasker ble testet og laboratoriet i selskapet Synlab i Porsgrunn fant både koliforme bakterier, kimtall og E.coli.
Flere nyheter
Bla opp