Breen er en av de få i Norsk Vann som ikke har fagkunnskap innen vann og avløp, og det bekymrer ham ikke et øyeblikk:
– Fagkompetansen i Norsk Vann holder i massevis uten at jeg skal bidra med noe nytt på dette området. Det jeg har med meg i skreppa til Norsk Vann er for det første et helt annet nettverk enn denne organisasjonen har fra før. Og jeg har en politisk innsikt som et resultat av at jeg har jobbet med politikk på mange nivåer – lokalt og sentralt – i mange år. Disse nye impulsene må jeg så sørge for å få respons for både innad i Norsk Vann, overfor hele VA-bransjen og overfor de politiske miljøene. Samtidig må jeg ivareta det gode omdømme Norsk Vann har både innad bransjen og utad i det politiske liv og i media. Jeg må skynde meg langsomt for å sikre at jeg har respons og forståelse underveis.
– Betyr det at Norsk Vanns kamp for en norsk Vannlov er tømt ut med skyllevannet?
– Nei, selvsagt må det skje en omfordeling av ansvar og engasjement hos alle de om styrer VA-innsatsen – fra regjeringsnivå til den enkelte rådmann i den minste kommune. Vi vet jo at bestemmelsene rundt vann- og avløp i dag er spredt på alt for mange lovverk og forskrifter. Alle skjønner at det er problematisk. Ingen politikere kan akseptere det! Men jeg tror begrepet sektorlov blir en for stor bit å ta i en jafs, så vi har omdøpt denne ambisjonen til en «Vanntjenestelov» og vi forventer ikke å få fullt gjennomslag for alt vi ønsker oss i ett enkelt stortingsvedtak, selv om Stortinget og Regjeringen åpenbart må samle flere av de sentrale bestemmelsene i en lov! Vi vet også at departementene nå har laget ett utkast, så nå må Regjeringen bringe dette til Stortinget for debatt og vedtak.
– For eksempel tror jeg at vi skremmer vannet både av politikere og av bransje og forbrukere dersom vi krever «etterbetaling» av den manglende VA-investeringen som har ført til at vi i dag mener å ha et vedlikeholdsetterslep på 280 milliarder kroner. Alle skjønner at disse pengene ikke kan trylles frem fra frimerkekassa. Vi holder fast på selvkost og jeg mener dette budskapet er fulgt mulig å selge inn om man evner å forklare hva vi snakker om. Ett slikt løft mot år 2014 betyr årlig gebyrvekst på om lag 4%. Dette er enklere å forholde seg til enn 280 milliarder NÅ. Ett eksempel: I dag er fornyelsen av avløpsnettet på beskjedne 0,6%, for drikkevannsnettet 0,7%. Dette tallet må opp på 1% skal vi evne å få fornyet nok av ledningsnettet.
– Men fornyelsesbehovet er jo langt større enn dette?
Norsk Vann sin rapport nr. 223 har dokumentert at dette vil gi en akseptabel situasjon mot 2040. Det er åpenbart sånn at forståelsen om VA rundt omkring i kommunene viser at bransjen må jobbe mot de administrative ledere i mange kommuner. Kunnskapen er ikke god nok i mange kommuner. Vi må «snakke frem» slik forståelse i alle ledd. Også internt i bransjen. Om vi selv mister troen på bedring ved å be om mer enn noen kan gi oss, mister vi engasjement og tro på oss selv, og det fortjener vi ikke!
– Det høres ut som det blir bråk i alle ledd?
– Nei da, men all endring innebærer strid. Vi må bli litt mindre opptatt av vår egen menighet og sette oss i stolen til politikere lokalt og sentralt og akseptere at de har sine spilleregler å følge. Og så må vi bryte opp budskapene våre i spiselige porsjoner og endre de budskapene vi sender ut slik at vi får aksept og ikke direkte avvising på krav som er urealistiske.
