Norsk Vann har engasjert seg sterkt i utarbeidelsen av Vannbransjens Innovasjonsprogram som omtales i Folkehelsemeldinga og har også utarbeidet et tosiders innspill til de folkevalgte i forbindelse med høringen av meldingen som fant sted 9. mai.
Ingun Tryland, som er rådgiver innen teknologiutvikling i Norsk Vann, forteller til Oval at Norsk Vann under høringene av den nye meldingen har valgt å fokusere på viktigheten av et program for teknologiutvikling i vannbransjen og at dette innovasjonsprogrammet må bli realisert snarest mulig.
– Norsk Vann mener ellers at behovet for en 2% årlig fornyelsestakt for VA-ledningsnettet trolig er satt for høyt, men fornyelsestakten må økes betraktelig og trolig med rundt 50% i gjennomsnitt, sier Tryland til Oval.
– Kommunene må selv ta utgangspunkt i sitt eget ledningsnett når det gjelder nettets alder, materialer, grunnforhold, vannkvalitet mm, og må utarbeide sin egen fornyelsesplan ut fra dette. Det er denne planen som bør danne utgangspunktet for fornyelsesbehovet. Mange kommuner jobber godt med ledningsfornyelse, men mange trenger også økt kapasitet og kompetanse for å klare dette. Norsk Vann mener programmet for teknologiutvikling i vannbransjen (VIP) som er foreslått, vil være svært viktig for vannbransjen blant annet for å få opp fornyelsestakten og for å bygge kompetanse, demonstrere nye metoder i pilotprosjekter og utvikle ny teknologi. Vi vil oppfordre entreprenører og leverandører til å ta del i satsingen fra en samlet vannbransje på et Senter for Vanninfrastruktur med tilknytning til NMBU på Ås.
I innspillet til Høringen om Folkehelsemeldinga peker Norsk Vann på nettopp dette og skriver bl.a.:
« Den omfattende vann- og avløpsinfrastrukturen må utbygges, vedlikeholdes og fornyes i takt med behovene. Investeringsbehovet for de kommunalt eide vann- og avløpsanleggene er estimert til drøye 280 milliarder kroner i perioden 2016-2040. 64% av investeringsbehovet er knyttet til fornyelse av vann- og avløpsnettet, der dagens investeringsnivå må økes med ca. 50% for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Befolkningsvekst, som krever økt kapasitet i infrastrukturen, er en annen viktig årsak til investeringsbehovet. Andre viktige kostnadsdrivere er klimatilpasningstiltak for å håndtere et våtere og villere vær og tiltak som må gjennomføres for å overholde krav i lover og forskrifter, som strengere rensekrav og krav til sikkerhet og beredskap.
De store investeringene gir store muligheter for grønn vekst og miljøarbeidsplasser over hele landet, og for omstilling til en mer sirkulær økonomi. Men for å få løst utfordringene på en mest mulig bærekraftig og kostnadseffektiv måte, er det helt nødvendig med kompetansebygging, forskning, teknologiutvikling og innovasjon. De kommunale vann- og avløpstjenestene finansieres med gebyrer fra abonnentene. For å motvirke store økninger i gebyrene, må vannbransjen samarbeide om teknologiutvikling og mer effektiv tjenesteproduksjon.»