Man la ned rør og ledet bekkene inn i rørsystemer på vei mot pumpestasjoner og renseanlegg.

Det fungerte ganske bra til omtrent et tiår tilbake: Da endret klima og nedbørsmengder seg så kraftig at rørsystemene ikke lenger klarte å ta unna vannmengdene, og resultatet var flom, overvann, oversvømmelser, ødelagte hus og veier og infrastruktur…og dyre regninger for utbedring.

Da FRIDA kom…

For Nedre Eiker og områdene rundt kan de lokale VA-avdelingene tidfeste nøyaktig når «gamle dagers» rørløsninger ikke lenger strakk til:

– Ekstremnedbøren FRIDA traff Eiker og omliggende bebyggelse 6. august 2012, forklarer Rune Bratlie som da jobbet i kommunens geodata-avdeling.

– Rørsystemer dimensjonert for «gamle dager» maktet ikke å ta unna vannmengdene, og vi fikk oversvømmelser av helt ukjente dimensjoner. Forsikringsutbetalingene løp opp i nesten 370 millioner kroner og de kommunale fagområdene måtte plutselig begynne å arbeide tverrfaglig. Vi måtte samle all ekspertise og jobbe i fellesskap for å hindre tilsvarende katastrofer i fremtiden

Bratlie jobber nå i NVE for å bistå NVEs fem regionskontorer med å bygge opp kapasitet til å veilede kommunene i sin overvannsplanlegging

Ingen «patentløsning»

– Det er ingen «patentløsning» mot flom og overvann. Vi må gå i dybden og analysere problemene før vi tar spader og gravemaskiner fatt. I Nedre Eiker fant vi frem de gamle tekniske kartene fra 40-tallet, og kombinerte disse med de nyeste laserdatasettene som var tilgjengelig. Ved å sette disse datasettene sammen, fikk vi et veldig godt bilde av hvor overvannsproblemer vil kunne oppstå i fremtiden. Kommunen kartla systematisk skader i terrenget som følge av overvannsflom, og laget en prioritert arbeidsplan for å fjerne de største flaskehalsene. Det medførte at vi måtte åpne gamle bekker og endre veiprofiler for å skape avrenning, og vi måtte legge grovere stikkledniger og separere gamle fellesledninger. Kommunen måtte også bygge tre nye pumpestasjoner i samarbeid med NVE for å sikre sentrumsbebyggelsen mot overvannsflom – dette arbeidet pågår fortsatt.

– En gledelig bonus har vært at resultatene kom ganske raskt, og i det arbeidet som er lagt ned, har kommunen prioritert å skape åpne, vennlige miljøer med små parker og lekeplasser. I samarbeid med NVE har kommunen snudd problemene til å gi positive muligheter. Selv noe så uspennende som en pumpestasjon kan med litt innsats utformes som et kunstnerisk parkinnslag, klatre- og skateanlegg eller som et teknisk utstillingsvindu. Kommunen er på ingen måte ferdig med dette arbeidet, men kampen mot flom og vannskader er nå lagt inn i Kommuneplanen, og det er et viktig moment for å sikre at dette arbeidet prioriteres og tas på alvor på tvers av alle faggrenser i etatene.

Frida besøkte ikke Skien

Skien slapp unna Frida og har heller ikke vært rammet av ekstreme regnskyll de senere årene. Dermed har byen også sluppet unna de store vannskadene. Men rundt Skien har det høljet ned, forteller Gunnar Mosevoll som var leder for Vannforsyning og avløp i byen fra 1997 til  2013:

• 24 juni traff styrtregnet Notodden
• august 2012 ble Nedre Eiker rammet av Frida
• august 2013 sto Notodden for tur
• august 2015 fikk Asker, Bærum og sørvestre deler av Oslo smake styrtregnet

– En dag treffer selvsagt ekstremregnet også Skien, så arbeidet med å forberede byen på overflateflom pågår løpende.

Høsten 2000 var svært fuktig på Østlandet og mange boligområder i Skien fikk vanninntrenging på grunn av overvann som rant uten styring. Forsikringsselskapene definerer vanninntrenging på grunn av overvann som overvann som renner inn i en bygning over grunnmuren eller gjennom denne. Overvannskader på grunn av vanninntrenging er de fleste år vesentlig større enn vannskader på grunn av tilbakeslag fra kommunalt avløpsnett forklarer Mosevoll.

I 2003 startet Skien kommune å bygge om kommunale gater slik at de skulle bli bedre egnet til å få unna overvannet. Slik ombygging reduserer overvannsstrømmen inn mot bygningene og ombyggingen av gatene skjer samtidig med at vann- og avløpsnettet skiftes ut.

– Ombyggingen av kommunale gater til «åpne» flomveier har vært vellykket og pågår fortløpende. Overvann i gater og veier i noen timer hvert år gir jo ulemper, men for gater og vier med lave fartsgrenser er dette likevel en brukbar løsning. Men også andre tiltak er som oftest nødvendige for å forebygge overvannskader:

• Man kan øke kapasiteten på overvannsledningene
• Man kan bygge om avløpsnettet fra fellessystem til separatsystem
• Man kan åpne lukkede bekker
• Man kan legge inn fordrøyning (forsinkelse) i avløpet i form av f.eks. bassenger

I Skien vil alle disse tiltakene være nødvendige om byen skal unngå store vannskader i årene fremover. Kommer det et regnvær som Frida, vil byen likevel få vannskader, mener Mosevoll.

Åpne bekker gjør landskapet rikere, og i Skien planlegges noen bekkeåpninger, men bekker krever god plass og planleggingsarbeidet er derfor omfattende og krevende! Et av de store prosjektene som gjenstår er å åpne Kjørbekken – en stor bekk som går tre kilometer gjennom tettbygd område. Dette er et stort prosjekt som nå skal legges frem for kommunen før arbeidet starter.