Jeg ser optimistisk på fremtiden for så vel vannbransjen som Norsk Vann, da det nå jobbes med hele bredden av utfordringer samtidig, mens vi i «gamle dager» hadde en tendens til skippertak på ett og ett område. Når det gjelder flom og skred er det som kjent store utfordringer med et endret klima, og i NVE håper jeg å kunne bruke min erfaring fra vannbransjen, samtidig som jeg ser frem til å lære mye nytt.
Toril Hofshagen har vært direktør og assisterende direktør i Norsk Vann gjennom 18 år og har før det jobbet også i statlig forvaltning, kommune og konsulentbransje. I 31 år har vann og avløp i alle former vært hennes arbeidsfelt. Så hun kjenner bransjen og problemstillingene fra A til Å.
Jeg er optimist for vannbransjen!
– Derfor synes jeg det er gledelig å se hvordan hele bransjen har modnet og utviklet seg. Tidligere var både myndighetene og bransjen preget av mer skippertak og sektorsyn: Grovt forenklet kan vi si at på 80-tallet var det forurensningsfokus og utbygging av avløpsrensing og slambehandling, utover 90-tallet kom en sterkere satsing på drikkevannets kvalitet og forbedring av vannbehandlingsanleggene, mens ledningsnettet først fikk velfortjent oppmerksomhet utover på 2000-tallet. Samtidig begynte bransjen å prioritere også ikke-tekniske temaer, som omdømmebygging, rekruttering, jus og forvaltning. I dag er også bærekraft, innovasjon og sirkulær økonomi tungt på agendaen, og bransjen har et helhetssyn på hva den skal drive med og en helt annen bredde i tiltakene.
I NVE blir Hofshagen regionsjef i Region Øst. Hun tiltrer stillingen i februar og vil der sammen med en stab av dyktige kollegaer jobbe med å kartlegge og sikre samfunnet mot flom og skred. I ryggsekken har hun utdannelse som sivilingeniør bygg og anlegg ved NTNU og har tatt etterutdanning innen limnologi, miljøfag og ledelse. Hun har blant annet arbeidet i Oslo Kommune, Statens forurensingstilsyn og Statens institutt for folkehelse før hun begynte i Norsk Vann.
At NVE – og en rekke andre etater og fagmiljøer – nå har fullt fokus nettopp på skred og flom, kunne Oval rapportere om i detalj i forrige utgave av denne bulletinen. Finans Norge, som er hovedorganisasjonen for bank- og finansnæringen i Norge, kunne nylig legge frem statistikk som dokumenterer økningen i skader grunnet oversvømmelser, styrtregn, flom og skred og andre følger av ekstremværet. I dag er flom og skred den form for naturskade som vokser raskest og koster mest.
Hvor er politikerne?
Men landets politikere virker ikke spesielt interessert i dette?
– I den kontakten Norsk Vann har med både europeiske, nasjonale og lokale politikere, merker vi et tydelig økende engasjement på vann- og klimaområdet. Jeg skal selvsagt ikke uttale meg på vegne av NVE ennå. Men på vann- og avløpsområdet ser vi at politikerne absolutt er opptatt av utfordringsbildet som medfører et investeringsbehov på 280 milliarder kroner i kommunale vann- og avløpsanlegg frem til 2040. Eksempelvis har regjeringen de siste årene bevilget midler til viktige bransjetilbud som «Nasjonal vannvakt» og «Nasjonalt kompetansesenter for vann- og avløpsinfrastruktur». Et behov vi ennå ikke har fått gjennomslag for, men som Stortinget er opptatt av og som det jobbes med i Klima- og miljødepartementet, er behovet for en egen «vanntjenestelov» (sektorlov). Vi opplever at det er forståelse nå for hvor viktig dette er for både kommunene og innbyggerne på vann- og avløpsområdet. Norsk Vann presenterte allerede i 2015 et lovforslag som vi mener er et godt utgangspunkt for et lovutvalg, som bør nedsettes så fort som mulig!
Samtidig noterer vi at de ferskeste tallene for fornyelse av vann- og avløpsnettet i Norge for første gang på mange år faktisk går tilbake. Mens myndighetene har satt høye mål for en øket fornyelse og utbedring av VA-nettet, ser vi at farten på fornyelsen i stedet dabber av!
– Ja, på nasjonalt nivå har fornyelsestakten for vannledninger en liten nedgang i 2017, i en kurve som ellers viser en svak økning år for år. Vi får håpe det skyldes tilfeldigheter eller aller helst statistikkfeil. Vi er helt nødt til å få opp farten med ledningsfornyelse, for å håndtere innbyggervekst, klimaendringer og ikke minst et etterslep fra tidligere tider. Hvis vi ikke satser nå, blir det dessverre mye mer krevende for kommende generasjoner. Det kan vi ikke være bekjent av!
