Rammesak
Alle byer og lokalsamfunn må ha en reserveløsning for drikkevannstilførsel dersom hovedvannsledningen skulle svikte. Men helt opplagt er ikke dette i alle kommuner. For eksempel har Oslo klart seg i mange tiår med bare en vannkilde (Maridalsvannet) med tilhørende vannverk og ledningsnett som dekker hele hovedstaden med mer enn 600 000 innbyggere, storting og styringsverk, landets fleste skoler og største sykehus m.m. Nå – endelig – er arbeidet kommet i gang med en reservevannsledning og det er på høy tid. Om Maridalsvannet plutselig skulle svikte, ville hele byen innenfor Ring 3 være tørrlagt på bare noen timer.
Finn Jenssen, teknisk sjef i Skien kommune.
«I Skien/Porsgrunn har vi fortløpende prosjekter på gang for å sikre tilstrekkelig drikkevann til begge disse temmelig store byene og omlandet», forklarer Finn Jenssen som er teknisk sjef i Skien kommune.
«Skien og Porsgrunn ligger tett i hverandre og derfor samarbeider vi til felles beste. Vi er i gang med en 400 mm vannledning som skal forsterke den interne vannforsyningen i Skien kommune. Det bygges en ny seksjon på ca 1 km hvert eneste år. Skien kommune har 2 reservevannkilder, Ørnstjern og Ulvsvann. Disse står klare til å settes inn på vannforsyningsnettet, med klorering som eneste renseinnretning. I tillegg har vi nært samarbeid med våre nabokommuner Porsgrunn, Bamble og Nome. I en krisesituasjon kan vi utveksle fullrenset vann med våre naboer. Skien og Porsgrunn kommuner har en større vannledning under prosjektering. Denne vil gjøre det mulig for begge byer å låne vann fra hverandre i en krisesituasjon. Porsgrunn kan da levere vann til sykehuset i Skien og hele Skien sentrum og Porsgrunn kan få tilsvarende hjelp fra Skien. Vi håper at arbeidene med denne ledningen kan bli fullført i 2019. Derfor har vi nok en større drikkevannssikkerhet enn Oslo. Det hele finansieres selvsagt av vann- og kloakkavgiftene og vi har et godt samarbeid med kommunepolitikerne på dette».
Overvann i systemene er vel et problem for Skien og Porsgrunn som det er for alle andre kommuner ?
«Historisk sett er alle norske byer bygget ut med fellessystem på avløpsnettet (kloakk og overvann i ett og samme rør). I Skien er ca 70% av avløpssystemet skiftet ut til separatsystem (kloakk i ett rør og overflatevann i eget rør). Ulempen med fellessystemet er at det vil måtte gå kloakk ut i resipienten ved kraftig nedbør. Ingen renseanlegg er bygget for å rense alt overvannet som kommer når det regner. Det er derfor veldig fokus på separering i Skien, og vi investerer totalt 140 mill kr i året på nytt vann- og avløpssystem. Likevel vil det ta bortimot 30 år før alt avløpsnett er separert».
Flom er vel også et problem?
«Ja, vi har nok opplevd flere flomsituasjoner de siste 10 årene enn i de 30 forrige. I Skien har vi 3 ulike typer flom situasjoner som krever ulike tiltak fra vår side:
- Byflom skyldes kraftige lokale regnbyger. Konsekvensen er flom i lokale bekker og mye vann i gatene. Avløpssystem etter fellessystemet flommer over og mange kan få kloakk i kjelleren.
- Vassdragsflom oppstår etter snøsmelting eller kraftig nedbør på Hardangervidda. Skiensvassdraget er landets 3. mest vannførende vassdrag, og en flom i vassdraget medfører at elvene går over sine bredder og vi får skader på lavest liggende bebyggelse, særlig på Skotfoss og øvre del av bykjernen i Skien. I og med at bykjernen i Skien har 2 vannspeil med en høydeforskjell på 5 meter, er det oftest bare det øvre vann-nivået som blir berørt.
- Stormflo får vi både i Skien og Porsgrunn når det er høyvann og springflo. Dette skyldes at Skienselva, som går fra Skien sentrum og ut i Frierfjorden i Porsgrunn, ligger på havnivå. Under en stormflo er det kraftig vind fra sørlig retning som presser vann fra Skagerak inn mot fjordene og medfører kraftig vannstigning helt opp til Skien brygge. Når dette skjer samtidig med springflo og ellers mye vann i vassdraget, kan den lavestliggende bebyggelsen langs Skienselva bli oversvømt. Bryggene blir f.eks. liggende under vann.
Disse ulike flomsituasjonene krever forskjellige tiltak, fra vår side og skaper ulike utfordringer for vår driftsorganisasjon», forsikrer Jenssen.
